Daniel Negreanu - Poker Mester Dan Negreanu Profil

Daniel Negreanu er en av de mest kjente fjesene i poker, noe som er ganske naturlig. Han har hatt enorm suksess, har et utrolig talent og har også en personlighet du legger merke til. I 2004 ble Daniel kåret til både Cardplayer Magazine's Tournament Player of the Year og World Series of Poker's Player of the Year. I 2004 vant han over $4,400,000 i forskjellige turneringer. Utenfor turneringer spiller han vanligvis ved 1000-2000 til $4000-8000 bord, men planlegger å spille oftere ved større bord i tiden som kommer. Mange (inkludert meg selv) mener Daniel aldri har vært bedre. Han har helt klart et naturlig talent for poker, men jobber også hardere enn de fleste som spiller poker.

Jeg har møtt Daniel ved flere anledninger, og for å være helt ærlig, viste jeg ikke helt hva jeg skulle tro i begynnelsen. Førsteinntrykket var at han måtte være en av de mest omgjengelige spillerne jeg noen gang hadde møtt. Senere begynte jeg å føle at han måtte være falsk. Ingen som var ekte kunne vel ha et bredt smil på plass hver gang jeg så dem? Dette var holdningen min, helt til det gikk opp for meg....en som sier hva han mener på samme måte som han gjøre kan umulig være falsk. Jeg har lest mange av Daniels innlegg på RGP. Mange føler seg støtt av det han sier. Jeg tar det alltid for det det er: en mann som er villig til å si det han tror på. Ikke dermed sagt at jeg er enig i alt han skriver, men det er forfriskende å se noen si det de mener, uavhengig av hva andre sier.

Selv om jeg har møtt Daniel flere ganger, har vi aldri hatt muligheten til å sette oss ned for en skikkelig samtale om poker. Derfor har det vært bra å kunne diskutere poker med ham på Internet. En av de første tingene jeg ønsket å finne ut av var hvilken av de to ”player of the year” kåringene som betydde mest for ham. Dette var svaret han kunne gi meg, ”Det er veldig vanskelig å si, siden begge på forskjellige måter betydde mye for meg. WSOP tittelen var noe jeg fokuserte på og gjorde alt jeg kunne for å vinne. Å stå alene på toppen etter en tøff måned med poker var en fantastisk opplevelse. POY var annerledes. I begynnelsen av året var jeg overbevist om at jeg var sjanseløs, men når halve året hadde gått innså jeg at jeg faktisk hadde en mulighet til å vinne. Jeg ledet mesteparten av tiden, men David Pham tok over ledelsen når det kun gjenstod en turnering. Jeg måtte vinne. Problemet var bare at jeg måtte kjempe mot 376 andre spillere. Jeg liker slikt press, og med ryggen mot veggen tok jeg ikke bare tilbake #1, men vant også turneringen og $1,8 millioner. Så de er begge spesielle av veldig forskjellige grunner, noe som gjør det umulig å svare på spørsmålet ditt!”

Jeg fulgte opp med å spørre hvordan det var å vite at det måtte et mirakel til i den siste turneringen for å vinne Cardplayer tittelen og om det var ekstra tilfredsstillende siden det var så tett. Han forklarte, ”Jeg er litt rar på den måten. Når David gikk forbi meg og det kun var en turnering igjen tenkte jeg, ’Kult. Det er nå det gjelder.’ Uten utfordringer er jeg en håpløs pokerspiller. I situasjoner uten press blir jeg ofte lat og mister alt fokus. Se for deg å spille sjakk mot en du ALDRI har tapt mot. Det blir kjedelig i lengden. Jeg elsker å vinne, men uten noen smertelige tap ville det ikke smakt så godt.”

Jeg liker å se Daniel spille No Limit Hold’em på grunn av hans forståelse for spillet. Han forstår at det ikke handler om kortene, men om situasjonen og spilleren. Jeg ønsket å vite fordelene ved å forstå dette. ”Hvis jeg skulle trekke frem min fremste styrke i poker, må dette være spillet mitt ETTER floppen. I turneringer med relativt mange sjetonger fokuserer jeg mye mer på hva som skjer etter floppen enn på hvilke to kort jeg starter med. Jeg er bare ikke flau over å vise 2-5 i kløver!”

Som jeg nevnte tidligere, respekterer jeg virkelig Daniels evne til å si det han mener. Jeg spurte ham om han noen gang havner i trøbbel på grunn av dette og om det hender han tenker ”Hvorfor holdt jeg ikke bare kjeft?”. Han svarte, ”Jeg kan ikke si at jeg er stolt av alt jeg har sagt og gjort opp igjennom årene, men det betyr ikke at jeg ikke ville gjort det samme igjen. Jeg angrer ikke på noe, og måten jeg ser det på er at alt det jeg har gjort har gjort meg til en bedre person. Uten noen ’feil’ er det ikke sikkert jeg vill lært noen viktige ting som har gjort meg til en lykkelig person.”

Det siste jeg diskuterte med Daniel var hvilke spillere han respekterte. Jeg, og de fleste andre i pokermiljøet, vet at Jennifer Harman topper listen hans, men det var interessant å høre at han respekterer Phil Ivey like mye som jeg gjør. Hans svar på spørsmålet var, ”Jeg respekterer mange av aktørene i poker sirkuset, og alle deler følgende karakteristikk: fantastiske spillere som også er gode mennesker som vet hvordan man behandler andre. Phil Ivey er et utrolig talent som har føttene godt plantet på jorda. Jennifer Harman spiller i de største ’cash’ konkurransene regelmessig og stikker ofte av gårde med seieren. Hun legger ikke lokk på følelsene sine, og hvis hun er forbannet så hører du det! Jeg respekterer Phil for hans fokus, og Jennifer for måten hun har nådd toppen i en mannsdominert verden på. Dette på tross av flere hindringer på veien, inkludert to dårlige nyrer som nesten kostet henne livet.

Nederst i en e-post han sendte meg, la han til en kommentar. En kommentar alle burde ta til seg. ”Med den eksplosjonsartede veksten poker har hatt, kan pokerspillere endelig leve av å gjøre det de er flinke til. Jeg har fått mange tilbud de siste årene, og planlegger å gjøre mer for å promotere poker. Jeg er først og fremst en poker fan, og deretter pokerspiller. Jeg ønsker derfor at poker skal fortsetter å vokse, og kommer til å gjøre alt jeg kan for å beskytte spillets integritet og image.”

Daniel har hatt mange suksesser. Han har tre WSOP armbånd (2004 Limit Hold’em, 2003 SHOE og 1998 Pot Limit Hold’em), og har også gjort det meget bra i World Poker Tour. Han vant i Bogada i 2004, kom på fjerdeplass i PokerStars Caribbean Adventure og andreplass i Party Poker Million, før han vant Bellagio Five Diamond, noe som gjorde ham til WPTs mestvinnende på daværende tidspunkt.

Daniel Negreanu: English, German, French, Spanish, Italian, Norwegian, Swedish, Portuguese, Dutch and Danish

Poker Main Page
Poker Hovedside	Daniel Negreanu Profil av Shirley Rosario
Pokerspillere: Chris Moneymaker Gus Hansen Phil Ivey Daniel Negreanu Jennifer Harman Howard Lederer Chris Ferguson Doyle Brunson Mike Matusow Phil Hellmuth Johnny Chan Kristy Gazes Annie Duke Dave Ulliott Ted Forrest Isabelle Mercier Vanessa Rousso Shana Hiatt Gratis Poker Pokerhender Texas Hold'em Spill Texas Holdem Regler Online Poker	Daniel Negreanu er en av de mest kjente fjesene i poker, noe som er ganske naturlig. Han har hatt enorm suksess, har et utrolig talent og har også en personlighet du legger merke til. I 2004 ble Daniel kåret til både Cardplayer Magazine's Tournament Player of the Year og World Series of Poker's Player of the Year. I 2004 vant han over $4,400,000 i forskjellige turneringer. Utenfor turneringer spiller han vanligvis ved 1000-2000 til $4000-8000 bord, men planlegger å spille oftere ved større bord i tiden som kommer. Mange (inkludert meg selv) mener Daniel aldri har vært bedre. Han har helt klart et naturlig talent for poker, men jobber også hardere enn de fleste som spiller poker. Jeg har møtt Daniel ved flere anledninger, og for å være helt ærlig, viste jeg ikke helt hva jeg skulle tro i begynnelsen. Førsteinntrykket var at han måtte være en av de mest omgjengelige spillerne jeg noen gang hadde møtt. Senere begynte jeg å føle at han måtte være falsk. Ingen som var ekte kunne vel ha et bredt smil på plass hver gang jeg så dem? Dette var holdningen min, helt til det gikk opp for meg....en som sier hva han mener på samme måte som han gjøre kan umulig være falsk. Jeg har lest mange av Daniels innlegg på RGP. Mange føler seg støtt av det han sier. Jeg tar det alltid for det det er: en mann som er villig til å si det han tror på. Ikke dermed sagt at jeg er enig i alt han skriver, men det er forfriskende å se noen si det de mener, uavhengig av hva andre sier. Selv om jeg har møtt Daniel flere ganger, har vi aldri hatt muligheten til å sette oss ned for en skikkelig samtale om poker. Derfor har det vært bra å kunne diskutere poker med ham på Internet. En av de første tingene jeg ønsket å finne ut av var hvilken av de to ”player of the year” kåringene som betydde mest for ham. Dette var svaret han kunne gi meg, ”Det er veldig vanskelig å si, siden begge på forskjellige måter betydde mye for meg. WSOP tittelen var noe jeg fokuserte på og gjorde alt jeg kunne for å vinne. Å stå alene på toppen etter en tøff måned med poker var en fantastisk opplevelse. POY var annerledes. I begynnelsen av året var jeg overbevist om at jeg var sjanseløs, men når halve året hadde gått innså jeg at jeg faktisk hadde en mulighet til å vinne. Jeg ledet mesteparten av tiden, men David Pham tok over ledelsen når det kun gjenstod en turnering. Jeg måtte vinne. Problemet var bare at jeg måtte kjempe mot 376 andre spillere. Jeg liker slikt press, og med ryggen mot veggen tok jeg ikke bare tilbake #1, men vant også turneringen og $1,8 millioner. Så de er begge spesielle av veldig forskjellige grunner, noe som gjør det umulig å svare på spørsmålet ditt!” Windows - Mac Jeg fulgte opp med å spørre hvordan det var å vite at det måtte et mirakel til i den siste turneringen for å vinne Cardplayer tittelen og om det var ekstra tilfredsstillende siden det var så tett. Han forklarte, ”Jeg er litt rar på den måten. Når David gikk forbi meg og det kun var en turnering igjen tenkte jeg, ’Kult. Det er nå det gjelder.’ Uten utfordringer er jeg en håpløs pokerspiller. I situasjoner uten press blir jeg ofte lat og mister alt fokus. Se for deg å spille sjakk mot en du ALDRI har tapt mot. Det blir kjedelig i lengden. Jeg elsker å vinne, men uten noen smertelige tap ville det ikke smakt så godt.” Jeg liker å se Daniel spille No Limit Hold’em på grunn av hans forståelse for spillet. Han forstår at det ikke handler om kortene, men om situasjonen og spilleren. Jeg ønsket å vite fordelene ved å forstå dette. ”Hvis jeg skulle trekke frem min fremste styrke i poker, må dette være spillet mitt ETTER floppen. I turneringer med relativt mange sjetonger fokuserer jeg mye mer på hva som skjer etter floppen enn på hvilke to kort jeg starter med. Jeg er bare ikke flau over å vise 2-5 i kløver!” Som jeg nevnte tidligere, respekterer jeg virkelig Daniels evne til å si det han mener. Jeg spurte ham om han noen gang havner i trøbbel på grunn av dette og om det hender han tenker ”Hvorfor holdt jeg ikke bare kjeft?”. Han svarte, ”Jeg kan ikke si at jeg er stolt av alt jeg har sagt og gjort opp igjennom årene, men det betyr ikke at jeg ikke ville gjort det samme igjen. Jeg angrer ikke på noe, og måten jeg ser det på er at alt det jeg har gjort har gjort meg til en bedre person. Uten noen ’feil’ er det ikke sikkert jeg vill lært noen viktige ting som har gjort meg til en lykkelig person.” Det siste jeg diskuterte med Daniel var hvilke spillere han respekterte. Jeg, og de fleste andre i pokermiljøet, vet at Jennifer Harman topper listen hans, men det var interessant å høre at han respekterer Phil Ivey like mye som jeg gjør. Hans svar på spørsmålet var, ”Jeg respekterer mange av aktørene i poker sirkuset, og alle deler følgende karakteristikk: fantastiske spillere som også er gode mennesker som vet hvordan man behandler andre. Phil Ivey er et utrolig talent som har føttene godt plantet på jorda. Jennifer Harman spiller i de største ’cash’ konkurransene regelmessig og stikker ofte av gårde med seieren. Hun legger ikke lokk på følelsene sine, og hvis hun er forbannet så hører du det! Jeg respekterer Phil for hans fokus, og Jennifer for måten hun har nådd toppen i en mannsdominert verden på. Dette på tross av flere hindringer på veien, inkludert to dårlige nyrer som nesten kostet henne livet. Nederst i en e-post han sendte meg, la han til en kommentar. En kommentar alle burde ta til seg. ”Med den eksplosjonsartede veksten poker har hatt, kan pokerspillere endelig leve av å gjøre det de er flinke til. Jeg har fått mange tilbud de siste årene, og planlegger å gjøre mer for å promotere poker. Jeg er først og fremst en poker fan, og deretter pokerspiller. Jeg ønsker derfor at poker skal fortsetter å vokse, og kommer til å gjøre alt jeg kan for å beskytte spillets integritet og image.” Daniel har hatt mange suksesser. Han har tre WSOP armbånd (2004 Limit Hold’em, 2003 SHOE og 1998 Pot Limit Hold’em), og har også gjort det meget bra i World Poker Tour. Han vant i Bogada i 2004, kom på fjerdeplass i PokerStars Caribbean Adventure og andreplass i Party Poker Million, før han vant Bellagio Five Diamond, noe som gjorde ham til WPTs mestvinnende på daværende tidspunkt. Daniel Negreanu: English, German, French, Spanish, Italian, Norwegian, Swedish, Portuguese, Dutch and Danish
Online Poker Texas Hold'em Pokerturneringer Pokerspill Pokerbonus